DPS - Helse- og arbeid*

Fam/ Sos: Arv? Bosituasjon og omsorgsoppgaver. par- og sosiale- og oppvekst forhold. Rus?

Aktuell: Debut- og utv. av symptomerFunksjonsfallSykemelding? Trauma?

Funn: Psykisk- og somatisk status. Resultat av tester? Motivasjon.

Vurdering: Behov for arbeidsfokusert individuell poliklinisk behandling. Henvises til Helse- og Arbeid.

Obs!: Aktiv rusadferd? Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Fam/ Sos: Arv? Bosituasjon og omsorgsoppgaver. par- og sosiale- og oppvekst forhold. Rus?

Aktuell: Debut- og utv. av symptomerFunksjonsfallSykemelding? Trauma?

Funn: Psykisk- og somatisk status. Resultat av tester? Motivasjon.

Vurdering: Behov for arbeidsfokusert individuell poliklinisk behandling. Henvises til Helse- og Arbeid.

Obs!: Aktiv rusadferd? Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.


  • Eksklusjonskriterier: Alvorlig psykisk lidelse 
  • Tilbudet bestå av arbeidsfokusert poliklinisk behandling for mild til moderat angst og depresjon.
  • Henvisningen bør opplyse om henviserens vurdereing av;
    • pasientens behov for en arbeidsrettet behandling
    • sykmeldingsstatus
    • funksjonsfall

 Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning. 

 

Andre profesjonelle Vis 52 treff »

Sykepleie Vis 17 treff »

Presentasjoner

For langtidsoppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.
Hdir
 

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 24.03.2019
Utdypende forklaring på tilstand
Det henvises mange pasienter til utredning av mulig hyperkinetisk forstyrrelse. Spesialisthelsetjenesten bør konsentrere seg om utredning av de som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og i hjemmet.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Utdypende forklaring på tilstand
Uttalt grad av ulike angstlidelser og tvangstanker og/eller handlinger som medfører tap av funksjon og gir høyt lidelsestrykk.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Utdypende forklaring på tilstand
Dette dreier seg om lettere tilstander som oftest er forbigående og kan håndteres i førstelinje.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Nei
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning.

Dersom indviduelle forhold tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 16 uker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandling.
Veiledende frist for start utredning
1 uke
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Ved mani med psykose og blandet tilstand i en bipolar I lidelse må øyeblikkelig hjelp vurderes.

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start behandling
2 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • akutt oppstått depresjon eller tilbakefall
  • somatisk syndrom
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises forøvrig til fagspesifikk innledning.

Utdypende forklaring på tilstand
I hovedregel MADRS under 20.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Nei
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Dersom indviduelle forhold tilsier utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten, settes maksimumsfrist til 12 uker.

Individuelle forhold kan være:

  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start behandling
8 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • akutt oppstått depresjon eller tilbakefall av tidligere depressiv episode
  • mistanke om utvikling av psykotiske symptomer
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Behandling
Veiledende frist for start behandling
2 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse.

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Det bør vurderes om det er behov for øyeblikkelig hjelp.

Utdypende forklaring på tilstand
Der pasienten har adekvat oppfølging i førstelinjetjenesten kan behandling i første omgang forsøkes på et lavere omsorgsnivå enn i spesialisthelsetjenesten.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Behandling
Veiledende frist for start behandling
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Utdypende forklaring på tilstand
Pasienter med symptomer som kan gi mistanke om en prodromalfase, med tilbaketrekning, isolasjon, endret atferd og endret opplevelse av omgivelsene. Angst og affektive symptomer kan være tilstede.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
2 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autisme-spekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Behandling
Veiledende frist for start behandling
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • økt renselse atferd
  • alvorlige somatiske tilleggssymptomer
  • KMI under 15
  • stor og rask vektreduksjon
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og suicidalitet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
8 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • nyoppståtte tilstander
  • økt renselse atferd
  • alvorlige somatiske tilleggssymptomer
  • KMI under 15
  • stor og rask vektreduksjon
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.

Øyeblikkelig hjelp ved livstruende somatiske symptomer og suicidalitet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Behandling
Veiledende frist for start behandling
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • nyoppstått tilstand
  • økt renselse atferd
  • alvorlige somatiske tilleggssymptomer
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises til fagspesifikk innledning for utdypning av ovenstående kulepunkter.


 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 24.03.2019
  • Depresjonsfølelse er en normaltilstand.
  • Depresjonsfølelse kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Nervøsitet er en normaltilstand.
  • Nervøsitet kan utvikle seg på en slik måte at den kan vurderes som sykdom, eller gi mistanke om sykdom, hvis det foreligger funksjonstap og arbeidsuførhet.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak; alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker: Vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig, men alle tilstander må vurderes individuelt. Det kan være nødvendig å tilpasse arbeidstid, eksempelvis å kunne møte senere. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig sykmelding eller egenmelding inntil 1 uke kan være en nødvendig tilpasning til søvnforstyrrelse med sterkt redusert konsentrasjonsevne hvor det er høye sikkerhetskrav og hvor tilrettelegging ikke er mulig.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke blant annet fordi det gir mulighet for å møte på arbeid senere
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 1 uke vurder tilstand og situasjon.
  • Sykmelding eller egenmelding er ikke aktuelt fordi akutt ruspåvirkning ikke oppfyller sykdomsvilkåret. Alternativer: Permisjon med eller uten lønn, ferieavvikling eller avspasering.
  • Ved mistanke om alkoholisme kan kort sykmelding bidra til nødvendig kartlegging. Du kan gi sykmelding under forutsetning av et strukturert utrednings / behandlingsopplegg. Dette kan motivere pasienten til nødvendig utredning / behandling (sett kryss i "Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd)
  • Legemiddelmisbruk er ikke en sykdomsdiagnose og godkjennes ikke alene som sykmeldingsgrunn. Fysisk eller psykisk komorbiditet kan gi sykmeldingsgrunn.
  • Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (innlagt eller poliklinisk) (sett kryss i "Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen, og at det er maksimalt en dag i uken.
  • Aktivitet, arbeid og sosial kontakt forbedrer prognosen.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Stoffmisbruk er ikke en sykdomsdiagnose og godkjennes ikke alene som sykmeldingsgrunn. Fysisk eller psykisk komorbiditet kan gi sykmeldingsgrunn.
  • Behandling – Pasienter kan sykmeldes fordi de er under godkjent behandling (innlagt eller poliklinisk) (sett kryss i "Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen, og at det er maksimalt en dag i uken.
  • Aktivitet, arbeid og sosial kontakt forbedrer prognosen.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Sykmelding er aktuelt under diagnostisk utredning, under oppfølging og for å skjerme pasienten. Resultatet av kartleggingen bestemmer videre sykmeldingsforløp. Lengre sykmelding krever en sykdomsdiagnose.
  • Unngå sykmelding hvis ikke skjerming fra arbeid er nødvendig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid, eksempelvis skjerming fra spesifikke aktiviteter eller spesiell kontakt kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarige sykmeldingsperioder med revurderinger og eventuell forlengelse av sykmeldingen inntil 4 uker kan være nødvendig. Eksempelvis ved diagnostisk avklaring, svær utmattelse,store konsentrasjonsvansker, sviktende dømmekraft og fare for egen/andres sikkerhet.
  • Gradert sykmelding kan være en mulighet hvis pasienten ikke må skjermes fra arbeidsplassen.
  • Ved behov for sykmelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon. Det anbefales å vurdere andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Sykmelding eller egenmelding er ikke aktuelt fordi bakrus ikke oppfyller sykdomskravet. Alternativer: Permisjon med eller uten lønn, ferieavvikling eller avspasering.
  • Ved mistanke om alkoholisme kan sykmelding bidra til nødvendig kartlegging. Du kan gi sykmelding under forutsetning av et strukturert utrednings / behandlingsopplegg. Dette kan motivere pasienten til nødvendig utredning / behandling. Hvis pasienten ikke følger opp er grunnlaget for sykmeldingen borte. (sett kryss i "Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd)
  • Alle tilstander må vurderes individuelt
  • Diagnosen brukes ved reaksjoner på belastende livshendelser, som for eksempel sorg. Det er store variasjoner i hva som oppleves som alvorlig belastning.
  • Psykiske reaksjoner på ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom
  • Unngå sykmelding om det er forsvarlig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding etter 2 uker vurder tilstand og situasjon..
  • Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der hvor det er mulig.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt
  • Vurder om folketrygdens sykdomsvilkår er oppfylt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Gradert sykmelding gir eksponering og kan sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig som avlastning ved stort symptomtrykk. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det trolig kan øke risiko for forsterking av symptomer/unngåelsesatferd.
  • Sykmelding er aktuelt ved kronisk alkoholisme
    • under aktiv legebehandling, i eller utenfor institusjon.
    • ved fysisk eller psykisk sykdom som følge av alkoholismen
  • Sykmelding må være hensiktsmessig. Fravær fra arbeid gir større mulighet for å drikke. Den mulige gevinsten ved sykmelding må derfor vurderes som større enn fordelen ved å stå i arbeid.
  • Korte sykmeldingsperioder under behandling / oppfølging. Hold totalvarigheten så kort som mulig. Helst ikke mer enn 1 uke på hver sykmeldingsperiode med mindre det er spesielle grunner for å skrive lengre perioder.
  • Gradert sykmelding er førstevalg fordi det sikrer arbeidsplasstilknytning og reduserer risiko for alkoholinntak (sammenliknet med full sykmelding og egenmelding)
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt. Tap av sertifikater kan føre til arbeidsrettede tiltak, omplassering eller omskolering til annet arbeid.
  • Behandling – Pasienter kan sykmeldes dersom de er under godkjent behandling (innlagt) (sett kryss i "Annen Sykmeldingsgrunn" og beskriv behandlingen jfr FTL 8.4 tredje ledd) Sykepengene kan stoppes om pasienten ikke følger opp behandlingen.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kronisk alkoholisme.
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt
  • Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig.
  • Alvorlighet av personlighetsforstyrrelse påvirker behov for sykmelding.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild personlighetsforstyrrelse.
  • Sykmelding kan være nødvendig i inntil 1-2 uker ved mild personlighetsforstyrrelse og psykisk belastning. Vurder gradert sykmelding ved behov for lengre sykmelding enn 2 uker.
  • Sykmelding vil oftere være nødvendig ved alvorlig personlighetsforstyrrelse. Gradert sykmelding er å foretrekke, men ved psykisk belastning kan kortvarig full sykmelding bli nødvendig når symptomtrykket er stort.
  • Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det er maksimalt en dag i uken.
  • Risikovurdering: Ved psykisk belastning kan sterkt redusert konsentrasjonsevne eller økt impulsivitet gjøre pasienten arbeidsufør for arbeidsoppgaver.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Full sykmelding benyttes ved behov for skjerming og / eller innleggelse.
  • Remisjon inntrer vanligvis raskt, og en gradvis tilbakeføring til arbeid kan være en viktig del av rehabiliteringen.
  • Gradert sykmelding kan være nyttig i denne perioden.
  • Tilrettelegging av arbeid: Pasienten kan trenge hjelp til å få forklart arbeidsgiver at det er nødvendig å lette belastning, endre arbeidstid osv. Det er viktig å ivareta taushetsplikt og gi hjelp på pasientens premisser.
  • Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser i barseltiden vil vanligvis oppstå mens kvinnen mottar foreldrepenger. Dersom hun på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, kan hun få sykmelding. Foreldrepengene blir da overført til partner eller utsatt.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Utredning bør skje så raskt som mulig, slik at årsaken til hukommelsesforstyrrelsen blir avdekket. Diagnosen er avgjørende for prognose og sykmeldingsbehov
  • Full sykmelding kan være nødvendig i en utredningsfase, men tilrettelegging eller gradert sykmelding er å foretrekke der hvor det er forsvarlig og mulig
  • Situasjonen må risikovurderes. I noen tilfeller ønsker pasienten å stå i arbeid selv når dette er utrygt.
  • Husk helsekrav ved yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste
    og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Ved behov for full sykmelding over 2 uker revurder tilstand og situasjon, og vurdere å bruke andre sykmeldingsdiagnoser.
  • Alle sykmeldinger må vurderes individuelt.
  • Livsfaseproblemer kan gi symptomtrykk og funksjonstap på linje med sykdom. De kan også gi sekundære plager som angst eller depresjon.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt. Full sykmelding kan bidra til at pasienten utvikler unngåelsesatferd
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding kan være nødvendig
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Ved behov for sykmelding ut over 2 uker vurder tilstand og situasjon.
  • Langvarig, full sykmelding frarådes fordi det trolig kan øke risiko for langvarig funksjonstap. Følg opp med korte intervaller. Ved behov for lengre sykmeldinger, vurder andre diagnoser som bedre beskriver tilstanden. Velg spesifikke sykdomsdiagnoser der det er mulig
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Sykmelding kan være nødvendig pga symptomenes alvorlighetsgrad, eksempelvis svær utmattelse/manglende mestring, kognitive vansker og hvis arbeidet forverrer tilstanden.
  • Full sykmelding i en periode på 2 uker, kan være nødvendig for å få en avstand til arbeidet.Langvarig sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen. Sykmeldingslengden må tilpasses individuelt.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Gradert sykmelding, tilrettelagt slik at pasienten opplever mestring, er å foretrekke også fordi den sikrer kontakt med arbeidsplassen. Gradert sykmelding kan brukes for å unngå at pasienten opplever å miste kontroll, og kan lære å avgrense seg og prøve ut arbeidsoppgaver.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Utbrenthet kan medføre at pasienten trenger å skifte arbeid/arbeidsoppgaver på varig basis. Flere tiltak kan da være aktuelle eksempelvis Friskmelding til arbeidsformidling kan være aktuelt.
  • Arbeid og aktivitet er viktig, men ta hensyn til forsvarlighet for pasienten, arbeidsgiver og tredjepart. Utfordringen er å finne en balanse mellom arbeid og restitusjon. Arbeidsgiver må ofte involveres, men da med pasientens samtykke.
  • Full sykmelding er ofte nødvendig i hypomane faser og alltid i maniske faser fordi dømmekraft og vurderingsevne er svekket. I maniske faser vil mange trenge innleggelse på sykehus.
  • Gradert sykmelding og tilrettelegging i arbeid er nyttig i hypomane faser om det er forsvarlig og mulig at arbeidstaker er på jobb. Aktuelle tiltak er også skjerming fra visse arbeidsoppgaver som gir forstyrrende stimuli, endring av oppgaver/arbeidstid og reduksjon av belastning
  • Avventende sykmelding kan brukes der en tror at tilrettelegging på arbeidsplassen er tilstrekkelig. Dette kan gjelde i en fase med milde symptomer
  • Sykmelding i depressiv fase er beskrevet under anbefaling for P76 depressiv lidelse
  • Sykmelding ved cyklotymi: som ved hypomani eller som ved mild/ moderat depresjon, avhengig av stemningsleiet pasienten er i.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store. Lengden på sykmelding kan variere, fordi det er store individuelle forskjeller i intensitet og varighet av fasene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp. Varig reduksjon i arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
  • Tilknytning til arbeidslivet er vanligvis helsemessig gunstig og stabiliserende.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig hvis symptomtrykket kan mestres innenfor vanlige arbeidskrav eller etter tilrettelegging.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Full sykmelding inntil 2-3 uker kan være nødvendig for å teste ut stress-sårbarhetsmodellen (se senere).
  • Gradert sykmelding er første valg hvis mulig
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt
  • ADHD/ ADD-symptomer som konsentrasjonssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet / indre uro må sees i sammenheng med arbeidskrav, og er i seg selv ikke sykmeldingsgrunn. Vurder alle sykmeldinger individuelt.
  • Ytre forhold, bruk av rusmidler, dårlig søvn og andre livsstilsfaktorer kan gi økt funksjonssvikt. Tilrettelegging av arbeid kan bidra til at pasienten kan opprettholde kontakt med arbeidsplassen. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Kortvarig full sykmelding kan være aktuelt ved økt funksjonssvikt. Denne kan bedres ved medisinjustering, livsstilsendring eller andre tiltak.
  • Ved behov for full sykmelding over 2 uker: revurder tilstand og situasjon, og vurdere å bruke andre sykmeldingsdiagnoser.
  • Risikovurdering: ved svekket dømmekraft, impulsivitet eller personlighetsmessige vansker knyttet til ADHD- tilstanden.
  • Husk helsekrav ved yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding i inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Full sykmelding utover denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Gradert sykmelding kan sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling kan inneholde eksponering for traumatiske minner. Dette kan være krevende for pasienten.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Psykisk utviklingshemming finnes i alle grader, så alle tilstander må vurderes individuelt.
  • Mange personer med psykisk utviklingshemming har en uførepensjon, og har fått dette som ung ufør. Personer med uførepensjon kan ha tilrettelagt lønnet aktivitet. Ved sykmeldingsbehov kan personer med psykisk utviklingshemming likevel ha sykepengerettigheter for den aktive delen.
  • Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser som kan gi sykmeldingsbehov.
  • Dersom sykmelding er aktuelt, er kontakt mellom sykmelder og omsorgsperson /veileder på arbeidsplassen viktig for å få belyst situasjonen.
  • Gradert sykmelding over kort tid foretrekkes.
  • Anorexi/bulimi kan utvikle seg på en slik måte at det kan føre til funksjonstap og arbeidsuførhet.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig sykmelding inntil 2 uker kan unntaksvis være nødvendig. Full sykmelding ut over denne perioden frarådes fordi det kan øke risiko for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke der helsen er stabil, men der det er behov for avlastning.
  • Full sykmelding kan være nødvendig ved alvorlige somatiske komplikasjoner eller for å begrense energiforbruk.
  • Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt ved langvarige behandlingsserier.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Unngå full sykmelding så langt det er mulig ved angstlidelser. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen. Full sykmelding kan føre til at pasienten utvikler unngåelsesatferd overfor arbeidsplassen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak ved økt symptomtrykk. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig når pasienten må tilpasse seg et stort symptomtrykk, ved komorbiditet eller når behandlingen krever det. Dette kan være aktuelt ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse, sterke emosjonelle reaksjoner og søvnvansker.
  • Velg gradert sykmelding om mulig. Det sikrer kontakt med arbeidsplassen og kan forebygge unngåelsesatferd.
  • Sykmelding på enkeltstående behandlingsdager kan være aktuelt. Behandling av panikklidelse vil medføre eksponering som kan være krevende.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne, sterke emosjonelle reaksjoner og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger.
  • Ved sykmeldingsbehov ut over 2 uker: vurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Tilrettelegging av arbeidsoppgaver er vanligvis en grunnleggende forutsetning for at en person med Aspergers syndrom skal kunne være i arbeid. I situasjoner der personen utvikler symptomer på økt stress kan det være nødvendig med ytterligere tilrettelegging eller endrede arbeidsoppgaver.
  • Avventende sykmelding er aktuelt dersom det oppstår ekstra belastninger
  • Gradert sykmelding er å foretrekke dersom personen av ulike grunner har redusert arbeidsevne i en periode
  • Full sykmelding kan være aktuelt i situasjoner der arbeidskravene overskrider personens mestringsevne og brukes i en avgrenset periode dersom personen eksempelvis lider av sterkt redusert konsentrasjonsevne, emosjonell ustabilitet, søvnvansker eller andre mentale forstyrrelser relatert til Aspergers syndrom Slik sykmelding kan være nødvendig for at pasienten kan hente seg inn.
  • Ved behov for sykmelding ut over 2 uker vurder tilstand og situasjon. Vurder andre diagnoser som P74 angstlidelse eller P76 depressiv lidelse.
  • Ved behov for mange sykmeldinger over tid kan det indikere at arbeidet / miljøet må endres eller at vedkommende bør få vurdert arbeidsevne med tanke på gradert uførhet.
  • Risikovurdering bør gjøres ved endret konsentrasjonsevne eller redusert dømmekraft. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV
  • Vurder alle sykmeldinger individuelt
  • Sykmelding kan være nødvendig pga symptomenes alvorlighetsgrad, og hvis arbeidet forverrer tilstanden.
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig, men vurder alle tilstander individuelt. Tilknytning til arbeidslivet kan være gunstig for selvbilde, mestringsfølelse og sosial kontakt.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Gradert sykmelding, tilrettelagt slik at pasienten opplever mestring, er å foretrekke også fordi den sikrer kontakt med arbeidsplassen.
  • Full sykmelding kan være nødvendig men innebærer trolig økt risiko for å falle ut av arbeid langvarig eller varig
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Husk helsekrav ved en del yrker som eksempelvis sjåfør og flyger. For noen er det meldeplikt.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved kompliserte forløp.
  • Depressiv lidelse deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og kan variere i styrke over tid. Grad og varighet av depresjon har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild og moderat depresjon. Å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak i stedet for vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan likevel være nødvendig ved mild til moderat depresjon. Det gjelder ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarig full sykmelding kan føre til unødig funksjonstap.
  • Gradert sykmelding kan øke muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved utmattelse, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og selvmordsfare, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller blir verre ved å være i arbeid.
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og selvmordsfare. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild til moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Ved alvorlig depresjon finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.
  • Ved post partum depresjon kan mor få sykmelding når hun ikke er i stand til å ta vare på barnet. Far kan søke om å ta over fødselspengene.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er viktig ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende forløp. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved mild depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan unntaksvis være nødvendig ved milde depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved mild depresjon og sykmeldingsbehov ut over 2 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Unngå sykmelding så langt det er mulig ved moderat depresjon. Tilknytning til arbeidslivet kan gi en symptomlindrende ramme rundt hverdagen som kan gi bedring så lenge arbeidsnærværet gir en opplevelse av mestring.
  • Tilrettelegging av arbeid kan være et tilstrekkelig tiltak. Avventende sykmelding kan fremme en slik tilrettelegging og kan benyttes som et første tiltak alternativt til vanlig sykmelding.
  • Egenmelding eller kortvarig full sykmelding kan være nødvendig ved moderate depresjoner ved symptomer som konsentrasjonsvansker, utmattelse eller sterke emosjonelle reaksjoner. Langvarige fulle sykmeldinger kan øke risikoen for funksjonstap.
  • Gradert sykmelding er å foretrekke hvis sykmelding er nødvendig fordi det kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen
  • Full sykmelding bør vurderes ved moderat ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved moderat depresjon og sykmeldingsbehov ut over 4 uker revurder tilstand og situasjon.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved konflikter på arbeidsplassen og spesielle tilretteleggingsbehov.
  • Graden av depresjon kan variere og dette har betydning for sykmeldingsvurderingen, så alle tilstander må vurderes individuelt
  • Ved alvorlig depresjon med eller uten psykose er full sykmelding ofte nødvendig i en periode som må bestemmes individuelt. Tilstanden krever tett oppfølgning fra helsetjenesten og i noen tilfeller innleggelse.
  • Full sykmelding bør vurderes ved alvorlig depresjon ved utmattelse, tristhet, initiativløshet, konsentrasjonsvansker og suicidalitet, når pasienten føler at han/hun ikke mestrer noe arbeid og/eller forverres ved å være i arbeid.
  • Gradert sykmelding kan bedre muligheten for mestring og sikre kontakt med arbeidsplassen.
  • Risikovurdering bør gjøres ved redusert konsentrasjonsevne og suicidalitet. Husk helsekrav ved en del yrker som sjåfør og flyger. For noen yrker er det meldeplikt.
  • Ved alvorlig depresjon og sykmeldingsbehov ut over 8 uker revurder tilstand og situasjon. De individuelle forskjellene er store.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlige og kompliserte forløp. Dette gjelder særlig ved dystymier. Varig redusert arbeidsbelastning kan være aktuelt i noen tilfeller.
  • Tilrettelegging av arbeidet kan være nødvendig; kortvarig (perioder med forverring), og langvarig ved varige funksjonsnedsettelser. Forutsigbart arbeid kan virke stabiliserende. Avventende sykmelding kan benyttes som et første tiltak for å fremme tilrettelegging.
  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt. Symptomer og prognose må inngå i vurderingen. Sykdommens alvorlighetsgrad og effekt av behandling påvirker behov for sykmelding.
  • Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved mild sykdom og god behandlingseffekt.
  • Kortvarig sykmelding kan være nødvendig i perioder ved forverring, endring i medikasjon og ved psykiske tilleggs- belastninger. Kontakt med arbeidsplassen under sykdomsperioden øker sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. Ved vansker med å samarbeide om medisiner eller rusmiddelproblematikk, vurdér kontakt med spesialisthelsetjenesten og bedriftshelsetjenesten
  • Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen.
  • Ved schizofreni med dårlig prognose vil motivasjonen for å gå på arbeid ofte være avgjørende for sykmeldingsvurderingen. Det kan være en utfordring for sykmelder å løse dette slik at både pasienten og arbeidsplassen blir ivaretatt. I tillegg vil mulighet for tilrettelegging, motivering, mulighet for kortvarig fravær med hyppige avtaler om revurdering være relevant.
  • Samarbeid med arbeidsgiver, andre behandlere, bedriftshelsetjeneste og NAV er særlig viktig ved alvorlig sykdom
  • Sykmelding på behandlingsdager kan være aktuelt ved poliklinisk behandling hvis det av hensyn til behandlingens virkning er behov for fravær hele dagen og at det gjennomføres maksimalt en dag i uken.
  • Risikovurdering: I perioder med forverring kan det være nødvendig å gi full sykmelding. Endel yrker har helsekrav.
  • Det finnes ingen øvre grense for revurdering av sykmeldingslengde fordi de individuelle forskjellene er så store.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapiteler i veilederen

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 24.03.2019

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Personlighetsforstyrrelser, eller andre lignende tilstander, som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt eller atferdsforstyrrelse som svekker kjøreevnen er ikke forenlig med å inneha førerett.

Særlig oppmerksom skal man være på personer med aggressiv, utagerende eller voldelig atferd. Dersom også tidligere kjørehistorie har vist nedsatt dømmekraft, impulskontrollsvikt og lignende forhold hos søker, underbygger dette at vedkommende utgjør en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist dersom

  • dømmekraften vurderes god under stress,
  • det er tilstrekkelig impulskontroll og
  • det ikke foreligger atferdsavvik som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis for inntil tre år av gangen.

For personer med hyperkinetisk forstyrrelse uten atferdsforstyrrelse vil førerkort vanligvis kunne utstedes for alle førerkortklasser. Lege/psykolog skal være oppmerksom på at denne pasientgruppen ofte har komorbide lidelser, herunder angsttilstander, affektive lidelser og bruk av rusmidler som omfattes av forskriftens øvrige bestemmelser.

For søkere der tilstanden er stabil, og helseattest er gitt med vanlig varighet, vil bruk av øvrige legemidler være etter de generelle reglene for bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

For personer som har hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) med atferdsforstyrrelse foreligger det en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko.

De formene for atferdsforstyrrelse som i denne sammenhengen er særlig relevant, er dyssosial eller aggressiv atferd. Lege/psykolog skal vurdere om symptomene er av en slik art at kjøreevnen påvirkes vesentlig. Dersom tilstanden er preget av utagering, manglende impulskontroll eller annen atferdsforstyrrelse, eller hvis det er samtidig alvorlig personlighetsavvik, skal det ikke utstedes helseattest for noen førerkortgruppe.

Det er den behandlende legen som er ansvarlig for oppfølging av søker, som skal skrive ut helseattest. Dersom behandlende lege mener sentralstimulerende midler er indisert for førerkortsøkere med hyperkinetiske forstyrrelser, skal det kreves at disse inntas som avtalt med legen, og at nødvendig behandlingsopplegg følges. Sentralstimulerende midler tatt i denne sammenheng, under faglig betryggende kontroll, er altså en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn. Legemiddelbehandlingen skal ikke, i seg selv, utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er bruk av vanedannende legemidler uforenlig med samtidig bruk av sentralstimulerende midler.

Det vises for øvrig til kapittel om bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen.

Førerkortgruppe 1, 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

For førerkortgruppe 1: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil to år av gangen.

For førerkortgruppe 2 og 3: Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i ett år for gruppe 2 og i to år for gruppe 3
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i seks måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Ved autismespekterforstyrrelser kan helseattest ikke utstedes dersom tilstanden er alvorlig eller omfattende. Eksempelvis når det foreligger språkløshet, eller tilstanden medfører manglende evne til å klare seg selv i dagliglivet eller å være i arbeid eller annen vanlig funksjon.

Avgjørelsen om hvorvidt det kan gis førerett skal baseres på en grundig vurdering av lege/psykolog, eventuelt med nevropsykologisk undersøkelse. Man skal være særlig oppmerksom på tilleggslidelser, for eksempel synsfeltutfall, som kan være omfattet av forskriftens øvrige bestemmelser. Dersom behandlende leges/psykologs vurdering er klart positiv, kan søker på vanlig måte gjennomføre føreropplæring. Vedkommende må bestå praktisk og teoretisk førerprøve under ordinære betingelser.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom funksjonsnivået er forenlig med sikker føring av motorvogn.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog dersom

  • behandling sikrer kjøreevne,
  • det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og
  • det er god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett år, før den kan gis for inntil to år av gangen.

Kjøring er ikke tillatt i den akutte sykdomsfasen. Det skal etter enkeltstående psykotiske episoder ikke foreligge andre symptomer eller helsesvikt som, etter vurdering av spesialist, antas å kunne påvirke kjøreevnen.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgendevurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for vanlig varighet, dersom relevant spesialist anbefaler det.

Ved schizofreni og andre kroniske psykoser er ikke kjøring tillatt i perioder med sykdomsforverring, herunder med funksjonstap og/eller forverrede psykotiske symptomer. Eventuelle restsymptomer som hallusinasjoner, vrangforestillinger, redusert kognitivt funksjonsnivå, postpsykotisk depresjon eller affeksjonsforstyrrelser skal vurderes til ikke å ha betydning for kjøreevnen. Ved schizofreni er det spesielt viktig å vurdere hvordan søker forholder seg til andre i trafikken. Det kan være restsymptomer og brå skifter i stemningsleie som bare eller særlig kommer fram under kjøring. Kjørevurdering skal da gjennomføres i stabil fase.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand i ett år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god kognitiv funksjonsevne.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.


Se dette kapittel i veilederen Helseattest_forerett Se alle kapiteler i veilederen